STRESS OG HVILE I BALANSE
Dette er det andre innlegget i serien om stress. I det første innlegget så vi på hva som skjer i kroppen i en stressreaksjon og hvordan stress egentlig er en superkraft som gir oss ekstra krefter i vanskelige og utfordrende situasjoner. Nå skal vi se på hva som skjer når vi hviler og hvorfor vi bør snakke litt mindre om hvor farlig stress er, og heller litt mer om hvor viktig det er å hvile.
Stress er en kroppslig reaksjon som opprinnelig hjalp oss mennesker til å overleve farlige situasjoner, som for eksempel å bli angrepet av ville dyr. I urtiden var disse situasjonene ofte korte og intensive, der vi enten sloss fysisk eller flyktet med høy hastighet. Etter få minutter eller timer var kampen eller flukten over og uansett om man da kunne nyte et seiersmåltid, eller man hadde klart å slippe unna, ble den farlige situasjonen naturlig etterfulgt av en roligere pause. Kroppen kunne slappe av igjen og sette i gang andre funksjoner. Man kunne puste lettet ut, hvile og hente seg inn igjen.
Når vi bruker superkraften stress, mobiliserer kroppen vår ekstra krefter, krefter vi ikke ellers har tilgjengelig. Vi kan se på det som et kredittkort eller en sparekonto, der vi låner energi fra oss selv, fra våre energilagre, for å kunne yte ekstra i øyeblikket. Dessverre er det med stress som med andre lån, det må betales tilbake. Det gjør vi med hvile, mat og søvn.
Det sympatiske nervesystemet er ansvarlig for å styre stressreaksjonen i kroppen. Når kroppen hviler, derimot, skrus den andre delen av det autonome nervesystemet, det parasympatiske nervesystemet, seg på. Det parasympatiske nervesystemet kan ses på som motparten til det sympatiske: Der sympatikus er gassen, som gir oss ekstra krefter til å handle raskt og effektivt, er parasympatikus bremsen som roer ned systemet og tar seg av reparasjon, oppbygging, fordøyelse og reproduksjon.
Når kroppen går i hvilemodus senkes blodtrykk og hjertefrekvens, blodet blir i større grad ledet til indre organer, fingre og tær og de deler av hjernen som står for planlegging og beslutningstakning. Det parasympatiske nervesystemet er ansvarlig for funksjoner som fordøyelse, tarmer, vannlating og ikke minst restitusjon. Både ved sykdom og etter trening benytter vi oss automatisk av denne funksjonen i kroppen. Kroppen gir oss signaler om at vi bør være mindre aktive, som hodepine, feber og stive muskler, slik at vi gir kroppen mulighet til å bruke energien på å gjøre oss friske, reparere skader og bygge oss opp igjen enda litt sterkere. Etter en virusinfeksjon har kroppen lært seg å takle en ny sykdom og etter styrketrening bygger kroppen musklene opp igjen til å tåle mer enn sist. Ved hvile får kroppen mulighet til å fordøye maten skikkelig og å hente ut næringsstoffer for å bygge opp kroppens immunforsvar, muskler, skjelett og systemer. Det parasympatiske nervesystemet blir ofte kalt ”rest and digest” nettopp av denne grunn. Selv vil jeg si at hvile er selve livskraften.
For mens stress gir oss ekstra krefter til å yte maksimalt i ett kort øyeblikk, er hvile den utrettelige arbeideren som tålmodig bygger kroppen opp igjen, gang på gang på gang.
Hvile er kraften som opprettholder oss og hjelper oss å reise oss igjen uansett hva som skjer.
Hvile er kraften som leger oss og gjør oss sterkere over tid.
Hvile er reparasjon, gjenoppbygging og forbedring.
Hvile er kraften som hjelper oss til å fungere over lange distanser.
Mens stress gir oss pågangsmot og iverksettingsevne,
gir hvile gir oss forståelse og tålmodighet.
Hvile gir oss evnen til å lytte, både til oss selv og til andre.
Hvile gir oss tilgang til våre egne følelser og evnen til å ta imot informasjon vi
trenger for å velge våre handlinger.
Hvile gir oss muligheten til å tenke og reflektere, til å planlegge og å ta beslutninger.
Hvile hjelper oss til å overveie ulike konsekvenser og resultater.
Hvile gir oss muligheten til å bearbeide det vi har opplevd.
Hvile er kraften som hjelper oss å bearbeide fortiden og til å forberede oss på fremtiden.
Hvile er å være her og nå, å kunne tenke klart og å føle seg trygg.
Hvile er selve livskraften.
Når vi nå snakker om hvile, er det viktig å poengtere at hvile ikke alltid er det samme som å sitte stille. Man kan hvile hjernen ved å gå en tur eller få tid til å reflektere mens man leser en bok. På samme måte kan man være stresset mens man sitter stille og bekymrer seg, er redd, sint eller frustrert. Det finnes mange ulike typer belastninger og ulike typer hvile som vi skal komme inn på etter hvert. For verken stress eller hvile er en absolutt som man kan skru av og på som en lysbryter. Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet fungerer som to uavhengige dimmbare brytere, som kan ha ulik styrke og intensitet. Men begge er helt essensielle for overlevelse. Selv hvile kan ikke fungere uten sin motpart, på samme måte som det er meningsløst å bremse i en stillestående bil. Det er umulig å bearbeide noe som ikke har hendt. Man må tråkke på gassen av og til, og man må bruke bremsen rundt en sving. Vi kan ikke ha det ene uten det andre. Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet arbeider sammen på en kompleks måte og fungerer sammen i en naturlig balanse for å gjøre kroppen mest mulig rustet til alle typer situasjoner.
Det er denne naturlige balansen mellom eksplosiv utrettende kraft og langsom gjenoppbyggende kraft som gir oss et godt utgangspunkt for et sunt liv og god helse. Hvis denne balansen forskyves for mye, uansett i hvilken retning, kan det over tid skape helseproblemer. Et sunt liv krever en god balanse mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, mellom aktivitet og hvile. Så kanskje vi skal være litt mindre opptatt av hvor farlig stress er og heller begynne å sette litt mer pris på vår egen restituerende og reparerende kraft.
Når vi bruker superkraften stress, mobiliserer kroppen vår ekstra krefter, krefter vi ikke ellers har tilgjengelig. Vi kan se på det som et kredittkort eller en sparekonto, der vi låner energi fra oss selv, fra våre energilagre, for å kunne yte ekstra i øyeblikket. Dessverre er det med stress som med andre lån, det må betales tilbake. Det gjør vi med hvile, mat og søvn.
Det sympatiske nervesystemet er ansvarlig for å styre stressreaksjonen i kroppen. Når kroppen hviler, derimot, skrus den andre delen av det autonome nervesystemet, det parasympatiske nervesystemet, seg på. Det parasympatiske nervesystemet kan ses på som motparten til det sympatiske: Der sympatikus er gassen, som gir oss ekstra krefter til å handle raskt og effektivt, er parasympatikus bremsen som roer ned systemet og tar seg av reparasjon, oppbygging, fordøyelse og reproduksjon.
Når kroppen går i hvilemodus senkes blodtrykk og hjertefrekvens, blodet blir i større grad ledet til indre organer, fingre og tær og de deler av hjernen som står for planlegging og beslutningstakning. Det parasympatiske nervesystemet er ansvarlig for funksjoner som fordøyelse, tarmer, vannlating og ikke minst restitusjon. Både ved sykdom og etter trening benytter vi oss automatisk av denne funksjonen i kroppen. Kroppen gir oss signaler om at vi bør være mindre aktive, som hodepine, feber og stive muskler, slik at vi gir kroppen mulighet til å bruke energien på å gjøre oss friske, reparere skader og bygge oss opp igjen enda litt sterkere. Etter en virusinfeksjon har kroppen lært seg å takle en ny sykdom og etter styrketrening bygger kroppen musklene opp igjen til å tåle mer enn sist. Ved hvile får kroppen mulighet til å fordøye maten skikkelig og å hente ut næringsstoffer for å bygge opp kroppens immunforsvar, muskler, skjelett og systemer. Det parasympatiske nervesystemet blir ofte kalt ”rest and digest” nettopp av denne grunn. Selv vil jeg si at hvile er selve livskraften.
For mens stress gir oss ekstra krefter til å yte maksimalt i ett kort øyeblikk, er hvile den utrettelige arbeideren som tålmodig bygger kroppen opp igjen, gang på gang på gang.
Hvile er kraften som opprettholder oss og hjelper oss å reise oss igjen uansett hva som skjer.
Hvile er kraften som leger oss og gjør oss sterkere over tid.
Hvile er reparasjon, gjenoppbygging og forbedring.
Hvile er kraften som hjelper oss til å fungere over lange distanser.
Mens stress gir oss pågangsmot og iverksettingsevne,
gir hvile gir oss forståelse og tålmodighet.
Hvile gir oss evnen til å lytte, både til oss selv og til andre.
Hvile gir oss tilgang til våre egne følelser og evnen til å ta imot informasjon vi
trenger for å velge våre handlinger.
Hvile gir oss muligheten til å tenke og reflektere, til å planlegge og å ta beslutninger.
Hvile hjelper oss til å overveie ulike konsekvenser og resultater.
Hvile gir oss muligheten til å bearbeide det vi har opplevd.
Hvile er kraften som hjelper oss å bearbeide fortiden og til å forberede oss på fremtiden.
Hvile er å være her og nå, å kunne tenke klart og å føle seg trygg.
Hvile er selve livskraften.
Når vi nå snakker om hvile, er det viktig å poengtere at hvile ikke alltid er det samme som å sitte stille. Man kan hvile hjernen ved å gå en tur eller få tid til å reflektere mens man leser en bok. På samme måte kan man være stresset mens man sitter stille og bekymrer seg, er redd, sint eller frustrert. Det finnes mange ulike typer belastninger og ulike typer hvile som vi skal komme inn på etter hvert. For verken stress eller hvile er en absolutt som man kan skru av og på som en lysbryter. Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet fungerer som to uavhengige dimmbare brytere, som kan ha ulik styrke og intensitet. Men begge er helt essensielle for overlevelse. Selv hvile kan ikke fungere uten sin motpart, på samme måte som det er meningsløst å bremse i en stillestående bil. Det er umulig å bearbeide noe som ikke har hendt. Man må tråkke på gassen av og til, og man må bruke bremsen rundt en sving. Vi kan ikke ha det ene uten det andre. Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet arbeider sammen på en kompleks måte og fungerer sammen i en naturlig balanse for å gjøre kroppen mest mulig rustet til alle typer situasjoner.
Det er denne naturlige balansen mellom eksplosiv utrettende kraft og langsom gjenoppbyggende kraft som gir oss et godt utgangspunkt for et sunt liv og god helse. Hvis denne balansen forskyves for mye, uansett i hvilken retning, kan det over tid skape helseproblemer. Et sunt liv krever en god balanse mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, mellom aktivitet og hvile. Så kanskje vi skal være litt mindre opptatt av hvor farlig stress er og heller begynne å sette litt mer pris på vår egen restituerende og reparerende kraft.
Hvis i tvil - gå og hvil
Les mer om det parasympatiske nervesystemet:
- "Vägen ur Utmattningen" bok av Georigio Grossi og Kerstin Jeding
- Wikipedia om det parasympatiske nervesystemet
- SML om det autonome nervesystemet
- NHI om det autonome nervesystemet
- OmHelse om det autonome nervesystemet
Kommentarer
Legg inn en kommentar