STRESS ER EN SUPERKRAFT

Velkommen til en liten serie om stress.
Utbrenthet, eller stressrelatert utmattelse, er en sykdom som er forårsaket av lang tid med kronisk stress uten pauser til innhenting. Da sier det seg selv at for å forstå sykdommen må vi forstå stress. Dette er det første innlegget i serien om stress og omhandler hva stress er, hva som skjer i kroppen ved en stressreaksjon og hvorfor stress egentlig er en superkraft.

Kort sagt er stress kroppens reaksjon på en situasjon som vi oppfatter som truende eller utfordrende. Stress er en essensiell og ekstremt viktig funksjon i kroppen. Stress gjør at vi kan hente fram ekstra krefter når vi trenger det, krefter vi trodde vi ikke hadde. Stress gjør at vi kan takle ekstremt krevende situasjoner og kan utnytte egne evner i mye større grad enn ellers. Vi kan ikke klare oss uten stress.

Stress har gjennom millioner av år vært helt essensielt for overlevelse. Reaksjonen ble nemlig brukt til å overleve farlige situasjon som for eksempel det å bli angrepet av et rovdyr. Hvis man i den situasjonen ikke hadde evnen til å gjøre kroppen lynraskt klar til å kjempe fysisk eller løpe for livet, overlevde man rett og slett ikke. Den reaksjonen som skjer i kroppen den dag i dag er faktisk akkurat den samme som for millioner av år siden, selv om vi i dag ikke lenger må kjempe mot ville dyr i hverdagen. Når vi i dag føler oss truet eller står overfor en utfordring gjør kroppen seg helt automatisk klar til kamp eller flukt på samme måte som den gangen. Stressreaksjonen blir derfor også ofte kalt kroppens ”fight or flight”-program.

Både til kamp og til flukt er det nødvendig med fysisk muskelkraft, rask tenkning og mye energi, mens funksjoner som finmotorikk og fordøyelse ikke hjelper en stort. Derfor er kroppen laget sånn at når vi opplever en situasjon som truende eller utfordrende skrus enkelte funksjoner i kroppen automatisk opp, eller på, mens andre skrus ned, eller av. På den måten gjøres kroppen klar til å handle raskt og å yte maksimalt.
Dette skjer blant annet ved at hjertet begynner å jobbe hardere, slik at pulsen og blodtrykket øker. Blodet blir omfordelt i kroppen slik at det blir sendt mer blod til de musklene vi trenger for å sloss eller løpe, altså de store muskelgruppene som armer og bein. Da blir det mindre blod som blir sendt til de delene av kroppen som vi ikke trenger like mye i en kamp- eller fluktsituasjon, som fingre og tær. Fingre og tær brukes til finmotorikk, til å utføre små, nøyaktige oppgaver og er deler av kroppen som er mindre viktig i en farlig situasjon. Det samme gjelder indre organer som mage og tarmer.
Blodet blir også omfordelt i hjernen. Det kan i verste fall bety døden i en kampsituasjon hvis man blir stående og overveie ulike alternativer for lenge eller drømme seg bort i gamle minner. Kroppen blir derfor innstilt på å handle raskt og instinktivt ved å føre blodet bort fra ”tenkehjernen” og hukommelsen, og å øke blodtilførselen til de delene av hjernen som tar imot sansesignaler og styrer instinkter, følelser og handling. Samtidig oppfattes sanseinntrykk sterkere ved at pupillene utvides og hørselen skjerpes, vi blir mer på vakt og kan lettere oppdage farer.
Lungene utvider seg slik at vi kan puste inn mer luft fortere slik at kroppen får mer oksygen. Det blir omsatt mer fett og sukker til energi for at kroppen skal kunne yte maksimalt. Musklene spennes og gjøres klare til handling, kroppsholdning og ansiktsuttrykk endres for å utstråle dominans eller overgivelse. Kroppen er klar for å møte trusler, for å utnytte energireserver og gi alt den har i én, stor, eksplosiv reaksjon for å redde sitt eget liv.

For å forsterke og opprettholde disse reaksjonene i kroppen, blir hormonene adrenalin og noradrenalin frigjort. Disse hormonene styrker samtidig immunforsvaret slik at for eksempel sårskader (fra kampen med ville dyr) gror raskere. Disse hormonene blir kalt stresshormoner fordi de er tett knyttet opp mot funksjonene i kroppen som skjer i en stressreaksjon. Et tredje stresshormon, kortisol, bidrar videre til stressreaksjonen. Mens adrenalin og noradrenalin virker raskt, er kortisol tregere og virkningen kommer først senere i stressreaksjonen. Kortisol produseres i binyrebarken og finnes til enhver tid i ulike mengder i kroppen. Hormonets oppgave er til vanlig å regulere stoffskiftet, altså nedbryting av proteiner, fett og sukker. Under en stressreaksjon øker produksjonen av kortisol for å bistå de andre stresshormonene i å de fysiske forandringene i kroppen under stressreaksjonen. Kortisol øker blodsukkeret mer og hemmer produksjonen av kjønnshormoner, som jo heller ikke er så nyttig i en kampsituasjon. I tillegg har kortisol en egen, veldig viktig oppgave, og det er å begrense immunforsvaret igjen, slik at det ikke blir for sterkt og dermed angriper seg selv eller friske deler av kroppen.

Kortisol gir også beskjed til hjernen om at stressreaksjonen nå har nådd toppen og at det er på tide å senke stressnivået igjen. Det er derfor vi ofte opplever at vi blir syke først etter en periode med stress. Mens stressreaksjonen er i gang holdes immunforsvaret på et høyere nivå på grunn av store mengder adrenalin og noradrenalin. Når kroppen får beskjed om at faren er over, senker kortisolet immunforsvarets innsats igjen og infeksjoner som lenge ble holdt på avstand får mulighet til å sette seg i kroppen.
Det er viktig å poengtere at det her er snakk om en akutt stressreaksjon. Det opprinnelige behovet var en stressreaksjon som kun varte i en relativt kort periode, i minutter eller timer, eller den tiden det tok å drepe en løve. Etter det kunne stressreaksjonen bli skrudd av og livet kunne fortsette i et roligere tempo. Stressreaksjoner som varer i lenger tid enn dette kalles kronisk stress. Selve reaksjonen i kroppen er nøyaktig den samme som for akutt stress, det er i utgangspunktet kun varigheten av stressreaksjonen som skiller dem. Men det er, som kommer vi tilbake til i senere innlegg, et veldig viktig skille.

Stressreaksjonen styres av en del av det autonome nervesystemet, altså de av kroppens funksjoner som vi ikke kan styre med vår egen bevisste vilje, kalt det sympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet har mange funksjoner og settes i gang for å klare akutt belastning, ved stress eller ved fysisk belastning, også i situasjoner som vi ikke oppfatter som truende. For eksempel trenger kroppen ved fysisk aktivitet å regulere puls og pust og å sende mer oksygen til de store muskelgruppene, akkurat som ved en stressreaksjon. Kroppstemperaturen styres også delvis av det sympatiske nervesystemet ved blant annet å regulere blodtilførselen til huden. De kroppslige funksjonene som settes i gang i en stressreaksjon er altså helt naturlig og tyder på en frisk og sunn kropp.

”Stress är en frisk kropps sätt at reagera på hot og utmanningar.” 

– Giorgio Grossi, Kerstin Jeding

Hverdagen i det moderne samfunnet er ikke lenger preget av ville dyr som vi må kjempe mot eller løpe fra. Dagens farer og utfordringer er av en helt annen karakter, for eksempel tidsfrister, sinte sjefer, økonomisk usikkerhet og vanskelige samtaler. Likevel gjør kroppen seg fortsatt klar til kamp eller flukt når vi er redde, sinte, usikre eller spente, på akkurat samme måte som før.
Vi kan jo lure på om stressreaksjonen egentlig er så veldig nyttig og om den i det hele tatt hjelper oss i det moderne samfunnet. Men stressreaksjonen hjelper oss faktisk til å yte bedre og til å håndtere krevende situasjoner også den dag i dag. Den bidrar til at vi får fullt fokus på arbeidsprosjektet når innleveringsfristen nærmer seg, at vi skjerper oss litt ekstra når vi skal i et viktig møte og at vi holder ut flere netter uten søvn med en baby som ikke vil sove.

En studie fortalt om i den svenske podcasten "Stresskolan" viser faktisk at stress kan øke prestasjonene til studenter på prøver hvis de ser på stress som noe positivt. Stress gir oss nemlig muligheten til yte maksimalt, til å fokusere bedre og handle raskere. Vi må bare vite hvordan vi skal benytte oss av det. Stress er et tegn på en frisk og sunn kropp som fungerer som den skal i truende eller utfordrende situasjoner. Stress gir oss krefter vi ikke ante at vi hadde. Stress er en superkraft.

Les mer om stress og kroppens reaksjoner her:

• "Vägen ur Utmattningen" bok av Georigio Grossi og Kerstin Jeding
• "Stresskolan" svensk podcast om stress med intervjuer med svenske og internasjonale fagfolk
• Wikipedia om stress
• SML om nervesystemet
• SML om norardrenalin
• SML om adrenalin
• iForm om kortisol og stress
• NHI om det autonome nervesystemet
• NHI om stress og sykdom
• Forskning.no om stress, kroppens reaksjoner og sykdom