Du spør hvordan det oppleves å være utbrent.

 Hei,

Jeg skriver til deg da du ønsket tilbakemeldinger og historier fra folk som har vært/er utbrent. Jeg var en av de første som ble medlem der inne i den gruppa for noen år siden. Nå er vi over 1300 medlemmer. Skremmende tall. 

En av grunnene til at jeg har lyst til å bidra er at media så og si alltid bommer når det kommer til utbrenthet. De gjør ikke nok research og intervjuer feil personer. No offence 🙂 Du blir ikke frisk av utbrenthet etter en måned. Så her kommer mitt bidrag og håper det kan bidra til noe  - om ikke annet så litt kunnskap.

Du spør hvordan det oppleves å være utbrent. Det er umulig å svare på med ett ord, men noen kan være håpløshet, ensomhet, utenforskap og en følelse av å sakte men sikkert visne hen. En følelse av at "noe" er galt i kroppen men du finner ikke ut hva og ingen kan hjelpe deg heller. De historiene om folk som bruker en måned på å komme seg igjen - de folkene er ikke utbrente. De representerer ikke denne gruppen føler jeg. Flesteparten av "oss" med de samme utfordringene som har funnet sammen i diverse grupper på nettet - har år med utbrenthet og varige men bak oss. Vi blir flere for hver dag. Det er blitt et samfunnsproblem. 

(Foto Pixabay)

Mange tar dessverre ikke signalene på alvor før det smeller - men det kan være vanskelig å ta grep når du får beskjed hos legen at alle prøvesvar er fine - og du ikke vet hvor du skal begynne. Vi må jobbe for å få mat på bordet og for å betale regninger. Det holder ikke å ta en sykedag for å hvile når det du trenger er måneder med hvile og ro. Livet stopper ikke opp. Hva skal du få sykemelding for når ingen vet hva som feiler deg?

Mange som blir ille utbrent har stått på og oversett kroppens signaler så lenge at når skaden er skjedd så er det vanskelig å rette opp i dette alene. Hva om de kunne fått hjelp i tide?

Debatten og informasjonen om hva som skjer i kroppen når man sliter seg helt ut - hvor er den? Og samtalen og kunnskapen om hvordan vi kan rette opp i ubalansen som kroppen ikke klarer selv? Hvor er den? For den finnes. Men de fleste vil ikke høre, eller finner ikke frem til den. For den finnes ikke i avisene og på legekontoret.

Følelsen av å ikke strekke til er vel det som er mest fremtredende både før og etter at det smeller. Når du må begynne å skrelle bort for å få rom til nok hvile så må man gjøre harde prioriteringer. Først ryker sosiale ting og kanskje trening. Så ryker hus og hjem -  så jobben. Du må få sykmelding. Og etterhvert må også kanskje tid med familie barn og partner også ryke fordi du er så dårlig at du kun har energi til å dusje og vaske håret. Det går utover ungene dine. Du får ikke stilt opp på arrangement, kamper og foreldremøter. Det påvirker humøret ditt og den psykiske helsen av å gå i konstant bakrus hver dag hele året. Det går utover partneren din. Partneren din må ta over de huslige oppgavene i tillegg til henting/bringing av unger og handling av mat. Følelsen av å være udugelig og ute av stand til å bidra er forferdelig. Selvtilliten havner på bånn. Resultatet er også ofte at du presser deg og gjør formen verre - fordi du så gjerne vil og for å få bare bittelittegrann bedre samvittighet. Bakrusen blir enda verre og du blir sengeliggende etterpå. Følelsen av å stå utenfor er komplett. Et ord jeg lærte meg var LIVSSORG. Sorgen over livet du hadde, eller det livet du trodde du skulle få. Jeg har grått mye over det.

(Foto Pixabay)

At den ene i familien blir skikkelig utbrent har konsekvenser for hele familien. Det er vanskelig å forstå spesielt for ungene. De skjønner lite av at mamma alltid er sliten og at hun ikke blir bedre selv om ukene og månedene går. Det er veldig vanskelig å forklare hva som feiler deg også - hva skal du si? Legen sier jo at "alle prøvene er fine". Jeg har ingen sykdom. "Jeg må bare hvile i noen år og så kanskje blir jeg litt bedre?". Det er skremmende lite kunnskap i helsevesenet om denne tilstanden og veldig mange blir dårlig behandlet. Heldigvis har jeg hatt en grei lege - men hun kan ikke gjøre annet enn å gi meg sykemelding og ta prøver og sjekke prøver med jevne mellomrom. Ikke at hun finner noe. For jeg er jo frisk. Helsevesenet vårt er jo bygd på å kurere sykdom. "One ill, one pill". Har du vondt i hodet? Da får du smertestillende. Hva med å finne årsaken til hodepinen? Du er forstoppa eller har diare. Du får noe som hjelper mot akkurat det. Men hva med årsaken..? Hva når du har en lang vond liste med symptomer - hvor skal man starte? Helsevesenet er maktesløse i møte med akkurat denne pasientgruppen. Og denne gruppen med mennesker blir bare større.

Jeg hadde lenge følt at noe var galt i kroppen og det ble bare verre.  Men jeg er skrudd sammen slik at jeg søker veldig etter å få svar på ting - det måtte finnes noe svar et sted. Etter å ha akseptert situasjonen min og "ventet" ett år (da hadde jeg vært dårlig i fire år) for å se om det ble noe bedre bestemte jeg meg for å gjøre research selv.  Jeg startet med boka "Sjarmen med tarmen" og da begynte ballen og rulle for min del. Noen brikker begynte å falle på plass, og jeg havnet inn i funksjonellmedisinens verden. I USA er ting ganske annerledes enn her hjemme. Det gjøres det mye interessant research og det har vokst frem en egen gruppe med folk som er lidenskapelig opptatt av helse, helseforebygging og det å hjelpe folk som havner utenfor helsevesenet.

I USA kom jeg over en kar med et brennende engasjement og jeg leste meg opp på det jeg kunne om temaer som mage/tarm helse, stress, mat og hva maten gjør med oss,  livsstil, bakterier/virus osv. Functional Nutrition og Functional Medicine.

Jeg synes det var veldig facinerende å lære mer og skjønte at det var kun en person som kunne hjelpe meg. Og det var meg selv.

Jeg valgte å investere i en amerikansk Health Coach som hadde mye erfaring med "sånne som meg"; Personer med helseutfordringer som ingen kunne finne noen svar eller løsninger på. Visste du at det er vokst fram over 100 autoimmune tilstander de siste år? Og de blir bare flere. De som hjalp meg klarer å hjelpe over 90% av kundene sine. Og de har hatt eksplosiv vekst siden 2020 når jeg startet.

Jeg og min Health Coach jobbet sammen i ett år og når vi avsluttet samarbeidet var jeg tilbake i full jobb, tilbake til trening og ut av sofaen. Så og si alle mine 30+ symptomer var borte. Jeg ville aldri ha klart det på egen hånd - mye fordi du trenger noen til å holde deg litt i hånda og motivere deg. Noen som forstår. Noen som forteller deg hvilken mat du skal spise når. Noen som forandrer på ting når noe ikke virker. Som har kunnskap om nøyaktig hva du går igjennom. Det er ikke nok å fortelle folk at de skal spise sunt og spise råvarer. Det trengs mye mer kunnskap enn det! Noen ganger tar det tid å bli bra. Som regel tar det år og bli dårlig - da tar det ikke 14 dager å bli frisk. En Coach koster penger - og innsats og vilje. Men hva koster det oss alle de som er sykemeldte, uføre og dårlige? Hva om vi kunne bygd opp et helsevesen der du fikk bistand istedenfor sykemelding? Et samarbeid med legen, coachen og evt andre fagpersoner? Dette er fremtiden - tro du meg. Se til USA.

(Foto Pixabay)

Det er vanskelig å forstå hvorfor vi er så treige her hjemme. Men noen begynner å våkne opp. Vi har viktige stemmer i samfunnsdebatten - mange av dem blir dissa så det holder. Det er mye motstand mot ny kunnskap. Vi har funksjonellmedisinere her i Norge også - men de går naturlig nok stille i dørene. Hva om en av dem kunne blitt intervjuet en gang i media? Istedenfor disse legene som fnyser av at livsstil og mat har noe å si for helsa vår... at det bare er kvakksalvere og alternativ medisin å tenke nytt? Jeg savner journalister som tar en dypdykk i dette og virkelig gjør en grundig jobb. Flere her hjemme har våknet opp - Dr. Annette Dragland (sjekk podkasten hennes) og Marit Kolby er kjente viktige personer som har skjønt mye. Gunhild Stordalen har prøvd å kommunisere budskapet men se hvordan hun er blitt behandlet.

(Foto Pixabay)

Jeg brenner litt for dette - men jeg er hverken fagperson eller lege eller coach. Er du ikke lege så vil jo ingen høre på deg her hjemme uansett.

Skulle ønske noen av alle disse "ernæringsfolka"eller coachene i Norge kunne interessert seg litt mer!

Jeg vil utfordre deg til å gjøre research. Ordentlig research.

For å hjelpe deg litt på vei skal jeg oppgi noen kilder.

@drmarkhyman

@dr.anettedragland

@vince_pitstick

@the.funktional.nutritionist

@Nutrition Dynamic

@marit_kolby

@lunaanette

@ernaeringsmamma

Håper du tar utfordringen.

Med Vennlig hilsen Lisa